Maskinens oppgang: Når humanoide roboter gjør Kung Fu på Spring Festival Gala

2/18/2026
8 min read

Maskinens oppgang: Når humanoide roboter gjør Kung Fu på Spring Festival Gala

På CCTV Spring Festival Gala i 2026 så publikum et merkelig syn: 24 humanoide roboter fremførte Kung Fu synkront på scenen – Shaolin-boksing, drunken boxing og til og med nunchucks.

Dette er ikke en science fiction-film. Dette er et prime-time program på en nasjonal TV-kanal, rettet mot nesten en milliard seere.

For et år siden slet de samme robotene seg gjennom Beijing Half Marathon, snublet, mistet lemmer, og ingeniører jaget etter dem i et voldsomt tempo. Den gang så det ut som en farse. Nå gjør de Kung Fu.

Hva har skjedd?

Kvalitativ endring i løpet av et år

Fremgangen til humanoide roboter er ikke nøyaktig beskrevet med begrepet "eksponentiell".

"In just one year, they have evolved from robots to 'humans'." — @XH_Lee23

Dette er selvfølgelig en overdrivelse. Men overdrivelsen er i riktig retning. Fra Spring Festival Gala i 2025 til Spring Festival Gala i 2026 har Kinas humanoide roboter utviklet seg fra "å kunne stå opp" til "å kunne gjøre Kung Fu". Dette er ikke en gradvis forbedring, det er et generasjonsskifte.

Hva er de viktigste endringene?

Autonomi. Unitrees G1-robot realiserte "verdens første helautomatiske humanoide robotklynge Kung Fu-forestilling". Ingen fjernkontroll, ingen forhåndsinnstilte baner, robotene koordinerer sine egne bevegelser.

Hastighet. Tidligere var robotenes bevegelser trege og stive, som å spille av i sakte film. Nå er bevegelsene "flytende", nær menneskelig hastighet.

Koordinering. 24 roboter opptrer samtidig, med synkroniserte bevegelser. Dette er ikke en enkel sak – hver robot justerer i sanntid, samtidig som den opprettholder koordinering med helheten.

Dette er ikke et gjennombrudd i en enkelt teknologi, det er modningen av hele teknologistacken.

Kinas produksjonsfordeler

Hvis humanoide roboter er et løp, har Kina allerede inntatt den beste posisjonen på startstreken.

Dataene er klare:

  • Kinesiske produsenter sendte 85-90 % av verdens humanoide roboter i 2025
  • Det er over 150 humanoide robotselskaper i Kina
  • Kina har bygget 40 robot-treningssentre
  • I løpet av de siste fem årene har Kina søkt om 7 705 relaterte patenter, 5 ganger så mange som USA

"The most complete humanoid supply chain in the world is in China." — @ShangguanJiewen

Dette er ikke tilfeldig. Kjernekomponentene til humanoide roboter – motorer, reduksjonsgir, sensorer – Kina har modne forsyningskjeder for alle. Mens amerikanske selskaper fortsatt leter etter leverandører til en robot, kan kinesiske selskaper montere dusinvis av dem samtidig.

Denne forsyningskjedefordelen vil forsterke seg selv. Jo større skala, jo lavere kostnader, jo større skala.

To veier

Utviklingen av humanoide roboter deler seg i to veier.

Høy-ende vei: Teslas Optimus, Figure AI, Boston Dynamics. Hver robot koster titusenvis av dollar, og målet er industrielle applikasjoner. Tesla planlegger til og med å etablere "Optimus Academy", ved å bruke simuleringer til å trene millioner av roboter, og deretter distribuere titusenvis i den virkelige verden.

Lavkostvei: Kinas åpen kildekode-prosjekter. Berkeley Humanoid Lite, koster mindre enn 5000 dollar og kan produseres på en 3D-printer på inngangsnivå. Modulær design, fiks det hvis det er ødelagt, endre det hvis du vil.

"Humanoid robots should not be black boxes or budget-busters!" — @t_k_233

Disse to veiene er ikke motstridende. Høy-ende roboter presser teknologiske grenser, lav-ende roboter utvider bruksområdet. Akkurat som mobiltelefonmarkedet – flaggskiptelefoner definerer hva som er mulig, billige telefoner definerer hva som er populært.

Betydningen av utstillingen

Hvorfor la roboter gjøre Kung Fu på Spring Festival Gala?

Den mest direkte forklaringen: Dette er en teknologisk demonstrasjon på nasjonalt nivå. Spring Festival Gala er Kinas mest sette program, og å velge å vise humanoide roboter på denne scenen sender en klar melding – dette er en teknologisk retning vi verdsetter.

En dypere betydning: Dette er et storskala sosialt eksperiment. Å la nesten en milliard mennesker se roboter gjøre Kung Fu vil endre publikums oppfatning av roboter. Fra "det er noe i et laboratorium" til "det er noe jeg kan se på TV".

"Are we building helpers... or replacements?" — @CultureExploreXDette spørsmålet er ikke besvart. Men CCTV-showet gjør spørsmålet presserende. Når roboter utfører tradisjonell kampsport – et symbol på kinesisk kultur – på scenen, er de ikke lenger bare verktøy, men "deltakere" i en viss forstand.

Gjennombrudd i trening

Hovedutfordringen med humanoide roboter er ikke produksjon, men trening.

En robot kan ha perfekt maskinvare, men hvis den ikke vet hvordan den skal brukes, er den bare en haug med metall og motorer. Den tradisjonelle treningsmetoden er programmering – mennesker forteller roboten hva den skal gjøre i hvert trinn. Men denne metoden kan ikke skaleres. Mennesker kan ikke skrive instruksjoner for alle mulige scenarier.

Den nye metoden er "imiteringslæring" og "forsterkningslæring".

"At Fourier Robots, humanoid robots are learning household tasks through teletraining. Operators wear brain-computer interfaces and exoskeleton arms. Neural intent and physical motion are streamed into the robot as training signals." — @xmaquina

Dette er fremtidens retning: mennesker gjør det én gang, roboten lærer én gang. Ingen programmering er nødvendig, bare demonstrasjon.

Teslas plan er mer radikal: å trene millioner av roboter i et simulert miljø, la dem prøve alle mulige oppgaver i den virtuelle verden, og deretter overføre de lærte ferdighetene til den virkelige verden. Dette kalles "sim-to-real".

Spørsmålet om praktisk bruk

Robotene som gjør kung fu på CCTV-showet er kule. Men hva kan de gjøre som er nyttig?

Dette er et rettferdig spørsmål. For tiden er de fleste humanoide roboters "killer applikasjon" fortsatt demonstrasjon. De kan danse, opptre, gjøre direktesendinger – men dette er "ser nyttig ut" i stedet for "virkelig nyttig".

Hva er de virkelig nyttige scenariene?

  • Farlige miljøer: kjernekraftverk, kjemiske anlegg, redningsarbeid etter katastrofer
  • Repetitivt arbeid: logistikk sortering, fabrikkmontering
  • Serviceindustri: hotelltjenester, restaurantservering
  • Hushjelp: rengjøring, matlaging, eldreomsorg

Felles for disse scenariene: behovet for humanoide roboter for å komme inn i menneskeskapte miljøer. Hjulbaserte roboter kan ikke gå i trapper, firbente roboter kan ikke betjene menneskelige verktøy. Bare humanoide roboter kan integreres sømløst i menneskeverdenen.

Problemet er kostnadene. En humanoid robot som kan gjøre disse jobbene koster for tiden titusenvis av dollar. Økonomisk sett er det fortsatt billigere å ansette mennesker.

Geopolitisk perspektiv

Humanoide roboter er ikke bare et teknisk problem, men også et geopolitisk problem.

"Elon Musk says with the absence of breakthrough innovations in the US, China will utterly dominate." — @niccruzpatane

Denne vurderingen kan være for pessimistisk, men retningen er riktig. Konkurransen innen humanoide roboter er ikke bare en teknologisk konkurranse, men også en konkurranse om forsyningskjeder, produksjonskapasitet og kapitalinvesteringer.

På disse dimensjonene leder Kina for tiden. USA har fordeler innen programvare og AI, men maskinvare og produksjon konsentrerer seg i Kina.

Interessant er Elon Musks svar:

"U.S. companies need to move now on robotics cooperation with China." — @mitchpresnick

Dette er ikke en politisk korrekt uttalelse, men det kan være en pragmatisk vurdering. I feltet humanoide roboter er prisen for fullstendig frikobling tap av marked.

Rekursiv fantasi

Tesla har presentert en mer radikal visjon: selvreplikerende roboter.

"Tesla Optimus Robots will build themselves in the future: Recursive Multiplicable Exponential." — @niccruzpatane

Logikken bak denne ideen er: hvis roboter kan produsere roboter, vil produksjonskapasiteten vokse eksponentielt. Ingen flere fabrikker er nødvendig, bare flere roboter.

Dette høres ut som science fiction. Men teknologihistorien forteller oss at dagens science fiction kan være morgendagens virkelighet. Datamaskiner var en gang maskiner på størrelse med rom, som bare myndigheter og universiteter eide. Nå har alle en i lommen.## Menneskets rolle

Når roboter kan gjøre stadig mer, hva skal mennesker gjøre?

Optimistisk syn: Roboter frigjør mennesker, slik at vi kan fokusere på mer kreative og meningsfulle oppgaver.

Pessimistisk syn: Roboter erstatter mennesker, noe som fører til massiv arbeidsledighet og sosial uro.

Virkeligheten ligger kanskje et sted mellom disse. Noen jobber vil bli erstattet, og noen nye jobber vil bli skapt. Overgangen vil være smertefull, men kan til slutt føre til høyere produktivitet.

"Obviously lots of jobs will remain post-AGI for awhile like: plumber, electrician, construction, nurse, caretaker... That is until humanoid robots that run on AI takeover those too (10-20 years?)" — @levelsio

Denne tidslinjen kan være nøyaktig. Humanoide roboter er allerede veldig menneskelignende i demonstrasjoner, men det vil ta 10-20 år før de i stor skala kan erstatte manuelle jobber.

Konklusjon

Robotene som utførte kung fu på Spring Festival Gala (Chunwan) er et symbol.

Det symboliserer at humanoide roboter går fra laboratoriet til offentligheten. Det symboliserer Kinas ambisjoner innen robotikk. Det symboliserer at teknologiske fremskritt akselererer.

Men symboler er ikke virkelighet. Det virkelige spørsmålet er: Når kan disse robotene gjøre noe virkelig nyttig? Når vil kostnadene synke nok til å muliggjøre masseadopsjon? Når vil treningen oppnå ekte generell intelligens?

Scenen på Spring Festival Gala er liten. Den større scenen er hele verden.


Denne artikkelen er basert på en analyse av 100 diskusjoner om Humanoid Robots på X/Twitter per 18. februar 2026.

Published in Technology

You Might Also Like